Lederskap i forventningsjungelen

,,Lederskap i forventningsjungelen’’  er tittelen på et foredrag jeg holdt på en HR-Norge konferanse i desember i 2012,. Foredragstittelen ble for øvrig tittelen på hele konferansen, og berørte enkelte så pass at jeg har fått lov å gjenta det noen ganger.

Foredraget kretser rundt de omfattende forventningssystemene vi setter opp, gjennom erklærte visjoner og verdisett,  strategidokumenter, standardiseringskrav, kvalitetssikringsregimer, ledelsesprinsipper, arbeidsgiverstrategier mm.

forventninger
(bildekilde:maturus.no)

Dette berører alle deler av samfunnet og genererer skyhøye forventninger som jeg hver dag kan lese om i media, da knyttet til de forventningsbruddene som oppstår.

Jeg har en del unger i huset, og har f.eks.høye forventninger til hva norsk skole skal utrette med dem, og ikke rent sjelden opplever jeg avvik i forhold det det egentlig var realistisk å forvente seg. Denne oppklaringen kommer som regel i etterkant av faser med frustrasjon, forvirring og energitappende oppklaringsrunder!

Akkurat det samme opplever jeg ofte i møte med ulike organisasjoner jeg er inne i. Uavklarte forventninger til hva en leder skal representere, uklarhet i forhold til hva en kan forvente seg av kolleger, andre avdelinger osv.

Dette er grunnen til at jeg jobber med temaet forventningskalibrering i de prosessene jeg er involvert i.  Dette sorteres under ,,Romforskning’’. Hva er det rom til i folks tankesett og bevissthet?, og hva er det er det rom til i organisasjonens struktur og kultur?.

I forhold til rommet og forventningskalibreringen ser jeg gang på gang at det ikke settes av tid til nettopp dette. Istedet  brukes det mye ressurser på etterjustering/reparasjon.

Vi har heldigvis vært med på noen skikkelige forventningskalibreringsrunder der det ble skapt gode rom.

Her tok man seg god tid til å prate gjennom ,,Hva er det realistisk å forvente seg av’’; meg, og deg, og sjefen? –  og fordundre meg, ga det ikke direkte utslag i vårt basale og banale kvalitetssikringssystem; Banalysen  = økt produktivitet og trivsel.

Det kan tyde på at dette er viktig for at en organisasjon skal fungere på sitt beste, og jeg vil gjerne høre fra deg som ønsker å snakke mer om slike ting.

Jeg skal helt klart skrive mer om dette i boken som skal komme en gang, kalt; UFO-problematikk.

UFO som i f.eks. Urealistisk Forventning til Omgivelsene, Urealistisk Forventning til Offentlig sektor, Urealistisk Forventning til Ombudspersonene(herunder politikere)

 

Leave a Reply